”M/S Greven"
Verneverdig skip (inntil videre ikke på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy)

Bakgrunn.
Årene etter krigen bød på stor optimisme i hele samfunnet. Industrien fikk stort behov for råstoffer i forbindelse med gjenoppbygningen. 

Tømmerbehovet bl.a. til treforedling og husbygging var nærmest umettelig. 1950-tallet ble de aller største tømmerfløterårene her i landet. 

Skogsbilveier var nesten et ukjent begrep, og lastebilene i minste laget.

Bare enkelte steder var tømmertransport mest effektivt med jernbane.

Alt lå med det til rette for ett stort oppsving i tømmerfløtingen.

Mange steder på Østlandet møtte fløterforeningene denne utviklingen med dampbåter fra 1800-tallet. 

Men fra 1950 og utover kom en stor fornyelse i flåten av tømmertrekker-båter. Dette var relativt små båter med sterke motorer og et mannskap som kunne veksle fra to til fem. Det var nødvendig med en relativt stor besetning da båtene kunne gå i slep i opp til en uke uten at mannskapet kom i land.

"M/S Greven" på Tyrifjorden, bestilt i 1952, var den første nybygde båten for tømmertrekking i Østlandsområdet etter krigen. Den slepte bommer, dvs. løstømmer som lå inne i en lense. I Tyrifjorden ble tømmeret lagt i mindre bommer inne i den store bommen alt etter som hvor det skulle leveres. Det tømmeret som skulle videre ned mot Drammen ble sluppet i elva ved Vikersund.

Da "M/S Greven" ble levert fra Glommen Mekaniske Verksted i Fredrikstad i 1953, var den tilpasset bruken som tømmertrekker. Mannskapet hadde lugarer under dekk i baugen. Akterut var det maskinistlugar. Størstedelen av rommet under dekk var maskinrommet. I hytta på hoveddekket var det messe og bysse, samt en salong hvor direksjonen i fløterforeningen kunne holde møter.

Utover på 1960-tallet fikk vi store omveltninger i samfunnet. Industrien forandret seg fra mange og små enheter til få og store. Det ble bygget skogsbilveier, og fra 1960 kom frigivelsen av bilsalget. Den store fortjenesten som lå i frakt av tømmer ble da interessant for befraktere utenfor fløterforeningene.

I 1971 ble Drammensvassdragets Fellesfløterforening nedlagt. "M/S Greven" ble solgt ut av Tyrifjorden i 1973. Da hadde den ligget uvirksom ved Vikersund siden 1968.

”M/S Greven” i salt sjø.
Båten forlot Tyrifjorden i 1973. Etter et kortere opphold i Ytre Oslofjord, kom båten til Sunnmøre, med base i Hareid fra 1976. Det ble utarbeidet nye tegninger for å tilpasse båten til nye arbeidsoppdrag. Det lille styrehuset ble byttet ut med ett mye større. Dører av tre ble skiftet ut med stål og kraftige låser for å motstå sjøsprøyt.  Innredningen i hytta på hoveddekket ble revet ut. Nå ble det bare ett rom der, i typisk 1970 talls design.

Wichmann-200Hk-maskinen ble skiftet med en 300Hk av samme merke. Båten fikk i tillegg montert baugpropell.

"M/S Greven" ble sertifisert for bruk i rom sjø. Den har bl.a. vært brukt ved i forbindelse med oljeutvinning i Nordsjøen.

Tilstand 2007.

Våren 2005 bestemte rederiet som eide ”M/S Greven”, Bora Sandfrakt, at de ville selge båten. Dette kom entusiaster på Vikersund for øret, og de var selvfølgelig svært interessert i å få båten tilbake til Tyrifjorden. 

”M/S Greven” ble satt på slipp i Ålesund og godkjent av Sjøfartsdirektoratet . Et andelslag og en venneforening ble stiftet.  Høsten 2005 ble den ført til Drammen av mannskapet fra Bora Sandfrakt. 

Enkelte reagerte sikkert på at "M/S Greven" var litt "bustete" i malingen og at den hadde en del rustflekker. Men den hadde gått i lektertrafikk fram til den dagen den ble solgt, og båten ble altså godkjent for videre bruk.

Sommeren 2006 ble styrehus, mast, skorstein og øvre rekke fjernet før den ble satt på en trailer og fraktet hjem til Vikersund og igjen sjøsatt på Tyrifjorden 7. september 2006.

Ved henvendelse til Anker Consult i Fredrikstad, som sitter på tegningsarkivet etter Glommen Mekaniske Verksted, har vi fått tegningsmappen, slik at vi nå har muligheter for å føre båten tilbake til slik den var i 1953.

Planene framover.
Det første som vil skje våren 2007 er å få på plass en kopi av det opprinnelige styrehuset, og å få båten malt i sine originale farger. Maskinen er inntakt, og det blir derfor mulig å gå turer på Tyrifjorden sommeren 2007.

Mannskapslugarene er intakte med utseende fra 1950-tallet. Maskinistlugaren har muligens aldri vært i bruk. Der er alt av inventar fjernet, og den ser i dag ut som et lastrom. Hytta på hoveddekket har beholdt sin 70 talls innredning. Dørene, som er beregnet for bruk i grov sjø, er der fortsatt. Maskinen og baugpropellen som ble montert på 1980-tallet bør være som de er. Endringer her vil bli svært dyrt, og gjøre "M/S Greven" mindre sjødyktig.

På sikt bør "M/S Greven" kunne knyttes opp mot skoleverket og tilbud under ”Den kulturelle skolesekken”.  

Samarbeid med museene på Ringerike bør etableres. "M/S Greven" må bli en del av en levende fløterhistorisk samling. 

Men fartøyet er også en intakt slepebåt som kan ta oppdrag i Tyrifjorden. 

Det bør også etableres samarbeid med Fetsund Lenser og Mjøssamlingene ved Minnesund/Kapp. Her er det erfaring med båter og dokumentert historie. 

Det er viktig å bygge opp ett nettverk med foreninger og museer som arbeider med sammenfallende interesser.

Båten ”M/S Greven” med tømmerfløtingen må ikke sees som en liten isolert  del av historien, men settes inn i en sammenheng i forbindelse med oppbyggingen etter krigen, og benyttes i kulturformidlingen som et levende, flytende og aktivt objekt i en konstruktiv kulturminnervernsatsing rundt Tyrifjorden.

Det er i hovedsak lokalbefolkningen som er andelseiere og medlemmer av venneforeningen. Det er viktig at disse blir grundig involvert i prosjektet, bare på den måten kan vi bevare interessen for kulturminnet "M/S Greven".

Vi har klart å få båten hjem, "M/S Greven" er med det den største båten i Tyrifjorden, og har også en solid historisk tilknytning til hele Ringerike i tillegg til Modum.

Breiskallen 22 /2  2007

Arve M Nordsveen